tirsdag 4. juni 2013

John F. Padgett: Nettverk og historie

I forbindelse med forskningsprosjektet jeg arbeider med, var jeg i Hamburg for et par uker siden, på Sunbelt-konferansen, som er en årlig samling for forskere som driver med såkalt Social Network Analysis (SNA). SNA har i utgangspunktet lite med Twitter, Facebook og lignende tjenester å gjøre, men er en samling samfunnsvitenskapellige analyseverktøy som gjør det mulig å kartlegge, visualisere og, i noen grad, måle mellommenneskelige forbindelser. De fleste som driver med dette er sosiologer, psykologer, statsvitere, økonomer og andre samfunnsvitere, men en håndfull arkeologer og historikere har også anvendt denne typen tilnærminger på fortida, noe jeg også etter hvert planlegger å gjøre.

Hovedtaleren i Hamburg var John F. Padgett, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Chicago og professor II i historie i Torino. Han holdt et plenumsforedrag om nettverk og historie, som viste seg å ha sterk relevans for globalhistorie som fagfelt. Padgett har blant annet forsket på økonomi, jus, organisasjonsutvikling, nettverks-, sannsynlighets- og systemteori, men også på historie, og mange av arbeidene hans bruker data om nettopp sosiale nettverk i renessansens Firenze. Artikkelen som ga ham gjennombruddet både som historiker og nettverksforsker kan leses på hjemmesiden hans, her.

Padgetts utgangspunkt var at alt er nettverk og alt er historie – nettverk fordi all endring skjer gjennom interaksjon, enten det er mellom molekyler, vindsystemer eller mennesker – og historie, fordi verden slik den er i dag er et resultat av alle prosessene som har gått funnet sted før. Livhistorier, sier Padgett, består for eksempel av lag på lag med nettverk over tid, bundet sammen av personen livshistorien handler om. Evolusjon, både naturlig og samfunnsmessig, handler delvis om nye forbindelser/nettverk, delvis om rammer som er lagt gjennom tidligere utvikling, såkalt stiavhengighet ("path dependence"). Som Padgett utrykte det: "På kort sikt er det aktørene som skaper forbindelsene, på lengre sikt er det forbindelsene som former aktørene" (min oversettelse).

Sammen med Walter W. Powell har Padgettt nylig prøvd ut disse tankene i boka The Emergence of Organizations and Markets (Princeton 2012), hvor alt fra livets opprinnelse, til utviklingen av moderne bankvesen og Sovietunionens sammenbrudd drøftes fra et nettverksperspektiv.
Foto: Princeton University Press

En grunn til at jeg likte Padgetts foredrag så godt er at han gjør den historiske dimensjonen relevant for de store spørsmålene om hvordan og hvorfor verden og menneskene har blitt slik de har blitt. Det har lenge vært slik at det er naturvitenskapene som som har hatt mest å komme med her. Moderne filosofi har i noen grad klart å tilpasse seg, men de andre human- og samfunnsvitenskapene har hatt en tendens til å skygge unna slike eksistensielle tema. Her passer Padgetts tilnærming godt sammen med Big History retningen, som vil integrere historie og naturhistorie i samme fortelling.


Det andre som appelerer til meg er tanken om at alt henger sammen med alt, og at utvikling skjer gjennom samhandling. Sammenhenger er et sentralt tema for globalhistorikere, enten de arbeider med fortellinger om konvergens – hvordan ting blir like, divergens – hvordan forskjeller oppstår, påvirkning eller systemavhengighet, som er de fire globalhistoriske grunnfortellingene som Pamela Kyle Krossley foreslår. En globalhistorisk klassiker som bruker nettopp nettverket som metafor for utviklingen av menneskelige samfunn er McNeill og McNeills The Human Web, som brukes som innføringsbok ved mange universiteter.

Har så Social Network Analysis praktisk anvendelse for globalhistorikere som noe mer enn en måte å se verden på. Jeg tror det kan ha det. Et problem med globalhistorisk forskning er at primærmaterialet blir så stort at det er vanskelig eller umulig for enkeltforskere å ha ekspertkompetanse på alt de skriver om. Derfor blir vi i varierende grad nødt til å basere oss på sekundærlitteratur, med de problemene det representerer. Her kan SNA kanskje bidra. Ved å analysere materialet vi forsker på som nettverk er det mulig å identifisere hvilke ledd, eller noder som de heter i nettverkssjargong, som er nødvendige for å skape og opprettholde forbindelsene som fører til endring. På den måten er det kanskje mulig å skrive etterprøvbar globalhistorie. Det er i alle fall verdt forsøket.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar