lørdag 25. oktober 2014

Fra Egypt til Danmark i Bronsealderen

Egyptere på besøk i Sverige. Bertil Almqvist viser seg å ha vært bedre orientert enn mange arkeologer. Barna Hedenhös (Hedenoldbarna), 1949. Bilde: iTunes Böcker


I forrige uke brakte Politikken nyheten om at danske gravfunn fra bronsealderen inneholdt glassperler fra Mesopotamia og Egypt, rundt 3500 kilometer unna. Forskeren som registrerte funnene på slutten av 1800-tallet hadde lagt merke til likhetene med egyptisk materiale, men senere arkeologer hadde rett og slett sett på dette som for usannsynlig, og i årtiene etter andre verdenskrig vektla de fleste forskere lokal forankring, i reaksjon mot ofte ganske vidløftige teorier rundt folkevandringer, invasjoner og kulturpåvirkning i perioden før. Perlene lå oversett i danske museumsmagasiner, men er nå undersøkt i franske laboratorier, og den kjemiske sammensetningen levner ingen tvil om at de engang kom langveisfra. Det er også fascinerende kulturelle paralleller over store områder i Bronsealderen, blant annet knyttet til den viktige plassen sola  og skipet ser ut til å ha hatt i den religiøse forestillingsverdenen, og hvordan gravhauger og gravrøyser ble brukt for å markere tilhørighet til et territorium.

(Se bilder og forskernes egen presentasjon av materialet på videnskap.dk)

De egyptiske og mesopotamiske perlene i Danmark er interessante på to måter. For det første forteller de oss noe om bronsealderverden, for det andre sier den noe om hvordan vi ser på fortida.

For det første: Menneskene i bronsealderen visste naturligvis ikke at de levde  i bronsealderen, men det at det er en moderne betegnelse betyr ikke at den er dårlig. I en verden der de beste våpnene og redskapene, og mange av de fineste gjenstandene og smykkene ble framstilt av bronse, var tilgang på materialet en viktig kilde til ideologisk, økonomisk, militær og politisk makt. Bronse, slik det vanligvis ble framstilt i oldtiden, er en legering av kobber og cirka 5-10 % tinn. Ingen av metallene er veldig vanlige, og tinn er ganske sjeldent. Det betyr at en var avhengig av handel over store avstander. Bronse i Skandinavia kom for eksempel sannsynligvis ofte fra Sentral-Europa. Tinngruvene i Cornwall i dagens Storbritannia leverte antagelig til Middelhavet. Kypros, som har fått navn etter det greske ordet for kobber, leverte til Egypt, Mesopotamia og Hellas.

Behovet for handel med metaller gjorde at en og var avhengig av relativt fredelige forhold. Det måtte finnes institusjoner som gjorde at reisende og fremmede fikk være i fred for røvere og griske herskere. Fra Midtøsten og Egypt kjenner vi litt til avtaler og lover som regulerte dette. Avtalene var gjerne knyttet til hvilken gruppe en hørte til, og kunne være pakket inn i vennskapelig, diplomatisk eller familiær språkdrakt. Hvordan det var i Nord-Europa, og andre steder uten skriftspråk vet vi strengt tatt ikke, men hvis metallhandelen skulle fungere må det ha vært ordninger som tok hånd om dette.

Det at våpenteknologien var avhengig av handel, gjorde antagelig at tilgangen på de effektive metallvåpnene var relativt begrenset. Dette har gjort det lettere for høvdinger og herskere å opprettholde egen makt, og også å utøve så effektiv kontroll over store områder som handelen forutsatte.

Det var ikke noe uoverkommelig praktisk problem å reise fra dagens Danmark eller andre stedet i Nord- eller Sentral-Europa til Middelhavsområdet. Enten en gikk til fots eller reiste med datidas roskip, så var det snakk om en reise på noen måneder. Fram til for litt mer enn 100 år siden dro folk gjerne av gårde på reiser de måtte regne med ville vare i årevis, og hvor det var store sjanser for å omkomme underveis, for å søke arbeid eller drive handel. Vi vet og, både fra tekster, fra gjenstandsfunn, og fra genetiske studier, at folk fra dagens India og Pakistan reiste til Mesopotamia, til Arabia og kanskje til Øst-Afrika, og at egypterne seilte sørover i Rødehavet til Arabia og Afrikas Horn.

Det er altså gode grunner til å se på bronsealderen som en periode med ganske sterke bånd, basert både på handel, delte kulturelle referanser, og politisk allianser. På den måten kan en, slik de danske forskerne gjør, godt snakke om prosesser som ligner på de vi i dag kaller for globalisering. I perioden som fulgte, jernalderen, ser båndene ut til å ha vært svakere og til å ha gått over kortere avstand. Dette henger antagelig delvis sammen med at en ikke lenger var avhengig av handel for å produsere våpen og redskaper.

Så langt hva de egyptiske og mesopotamiske glassperlene i danske graver forteller om Bronsealderen, men hva forteller de om vårt syn på fortida? Moderne historieforskning er blitt til i en periode da verden har endret seg raskt. Teknologi har gjort verden mindre, rikere, og mer integrert, men samfunnet har også blitt mer komplekst. I førmoderne samfunn skjedde det også endringer, men de gikk saktere, og de var begrenset av manglende tilgang på energi ut over muskelkraft og noe vind og vann. Jeg tror at de raske endringene i vår egen tid gjør at vi ofte kraftig undervurderer kompleksiteten i førmoderne samfunn. Fordi verden har blitt gradvis rikere og mer teknologisk utviklet over tid tar vi det for gitt at jo lenger tilbake vi kommer i tid, desto mindre utviklet var den. I teknologisk forstand er det noe i det, men med hensyn til organisering av samfunnet er det ikke nødvendigvis det. Bronsealderens mennesker levde og virket innenfor samme naturgitte rammebetingelser som folk i romertiden eller i Europa i renessansen. Folk i Nord-Europa i bronsealderen kunne selvsagt like godt reise til Middelhavet som korsfarerne i Middelalderen. På den måten er det ingenting overraskende i at det dukker opp egyptiske glassperler i danske bronsealdergraver.

Jeg tror likevel det er tvilsomt om mange nordboer reiste til Egypt eller Irak på egenhånd, eller at egyptere besøkte Danmark, nettopp fordi handelen var avhengig av avtaler og ordninger som tok hånd om sikkerheten til fremmede. Slike avtaler og allianser kunne en lage med nabofolk, men det må ha vært vanskelig med grupper som bodde lengre unna, og en risikerte at de som bodde i mellom ville føle seg forbigått, i bokstavelig forstand. Dette var enklere for bronsealderfolkene som seilte på Rødehavet og i Persiabukta, hvor kystene var sparsomt befolket. Særlig handel over land er det lettere å se for seg som en kjede av forbindelser over relativt kort avstand, heller en lange reiser til fjerne himmelstrøk. Glassperler, slike som de som er funnet i Danmark, er velegnede handelsvarer og gaver. De er billige å produsere, lette å frakte, holdbare og sterke, og har bred appell på tvers av kultur.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar